Nok en gang diskuterer vi strømpriser som om de eksisterer i et vakuum. Mens politikerne kjekler om ører og kilowattimer, overser vi den virkelige fellen som treffer forbrukerne uansett vedtak: kraftnettet vårt er i ferd med å gå tom for kapasitet.

Ukens framleggelse av statsbudsjettet bekrefter igjen at strøm blir høstens store samtaleemne. Regjeringens forslag om å øke Norgespris med fem øre til 45 øre per kilowattime (56 øre med moms), med en total ramme på 16,4 milliarder kroner, vil fortsette å skape debatt på Stortinget og rundt middagsbordene i ukene som kommer.

Debatten er viktig, men den dekker bare halve sannheten. Norgespris, på linje med vanlige strømavtaler, gjelder kun for selve kilowattimene forbrukeren bruker. I debatten om strømstøtte og fastprisordninger glimrer den underliggende årsaken med sitt fravær: Norsk distribusjonsnett er aldrende og ble bygget for et helt annet forbruksmønster enn det vi har i dag.

Senest denne uken advarte Statnett i E24 om at det blir betraktelig dyrere å bygge ut kraftnettet fremover, og NVE anslår at nettleien til norske husholdninger kan øke med en fjerdedel frem mot 2030. Norsk distribusjonsnett er ikke dimensjonert for at alle skal kunne hurtiglade elbilen, varme opp hytta og kjøre platetoppen på maksimal effekt samtidig. Uansett hvor mye fornybar energi vi har, sitter vi igjen med en flaskehals i fordelingen. Den utfordringen vil kreve massive investeringer i nettet, som igjen vil prege nettleien til norske husholdninger og hytteeiere i årene som kommer.

For den enkelte forbruker betyr det at når og hvordan strømmen brukes, er i ferd med å bli vel så viktig som prisen per kilowattime. Dagens nettleie er utformet med effektledd. Klemmer forbrukeren for mye forbruk inn i én enkelt time, hopper en opp et effekttrinn, og regningen øker deretter.

For norsk verdiskaping er kø i strømnettet også alvorlig. Når nettet stanger i kapasitetstaket, setter det effektivt en stopper for nye industrietableringer, lokal næringsutvikling og elektrifisering av næringslivet. Når flere kan flytte og flate ut sitt forbruk, avlaster vi ikke bare egne lommebøker, men vi frigjør også verdifull nettkapasitet til næringslivet.

Politikerne kan justere støtteordninger og makspris til sikringen går. Men ingen politiske vedtak eller budsjettforhandlinger kan fjerne fysikkens og infrastrukturens lover. Vi kan ikke bevilge oss ut av nettbelastningen.

Fremfor at strømdebatten utelukkende handler om noen øre fra eller til, må vi løfte blikket mot hvordan vi faktisk forvalter kapasiteten i nettet. Fleksibilitet og forbruksstyring er ikke bare et verktøy for å spare enkelthusholdninger for et effekttrinn eller to på regningen. Det er en helt nødvendig del av løsningen for hele energisystemet vårt.

Uansett hvor Norgespris til slutt lander etter Stortingets behandling, vil den smarteste strømmen alltid være den forbrukerne unngår å bruke når nettet er på sitt mest belastede.